Trening 14.01.2015 - agility

Onsdager er dagene jeg for tiden trener fast med Fant.
I dag hadde vi en litt mer komplisert bane enn vanlig, og jeg er veldig stolt over å kunne si at han klarte hele banen i et strekk på slutten av dagen!

Han har hatt stor fremgang i det siste, og det er veldig deilig å få mestringsfølelse av å oppnå ting med han.

Da er det bare å vente i spenning på resten av året og stevnene det muligens medbringer!



Lørdagstrening (agility)

I dag skulle jeg ha ansvar for fellestreningen på klubben. Og jeg møtte opp. Av erfaring vet jeg at folk sjeldent benytter seg av denne treningen, så jeg tok med alle hundene mine.

Og jeg fikk rett. Jeg var alene når det startet, jeg bygde banen alene. Jeg fikk gått en runde med Fant og en med Winnie. Alene. Og så fikk jeg endelig litt selskap.Det var av hun jeg gikk mitt første handlingskurs hos, som jeg ikke har sett på lenge. Hun hadde noen andre idèer om hva hun ønsket å trene på, så vi bygde om banen etter hennes ønske.

Jeg prøvde så denne banen med Noma. Jeg fikk litt tips der Noma trengte litt mer førerhjelp og jeg krøllet det til. Denne banen ble jo mye mer teknisk enn den søte motivasjonsbanen jeg egentlig hadde tenkt meg.

Overraskelsen ble stor da jeg fikk gå en runde til med Fant, og han tok handlingen lekende lett på denne banen som var mye mer vanskelig. Jeg ser at vi fortsatt har ting å jobbe med, for konsentrasjonen og farten hans er ikke av de beste, men vi gjennomførte banen på en veldig god måte, og jeg er veldig veldig stolt av den yngste hunden min!



Slik så den siste banen ut.

Livstegn!

I alle dager... nå er det faktisk gått nesten et år siden forrige blogginnlegg. Kan ikke si annet enn at skolen og deltidsjobbene spiser meg opp!

 

Det er vel eegentlig ikke så mye som har skjedd det siste året mtp hund. Eller... det er jo alltid noe da.


Har gått litt blodspor, og jeg trener nå Fant i agility på en uklig basis. De andre to får gå når det er muligheter for det. Dette er fordi det er treningsgrupper med instruktør i klubben våres nå, og da koster det litt. Det betydde at det ble litt for dyrt å trene to, og jeg måtte ta et valg. Valget falt på Fant etter samtale med instruktør. Før sommeren så rakk både Winnie og Noma å få bronsemerket i agility, mens Fant tisset på slalomen og diska. Fant er derimot min eneste hund som nå har offisielt startet i en agilitykonkurranse.




 

Agilitykonkurransen var en stor flopp. Fant syntes det var skummelt i hopp, mens i agility hadde han blitt litt for "husvarm" og klarte ikke å fokusere på handler i det hele tatt. Det er bare en ting å gjøre - starte flere ganger!



 

Ellers har jeg fått ansvaret for et par lørdagstreninger på klubben. De skal ha instruktørkurs der i år, men jeg har ikke bedt om å få delta da jeg føler jeg enda har litt vei igjen. Jeg håper at jeg kanskje kan delta på et slikt kurs til neste år.



 

Og til slutt så har jeg gått Oppdretterskolen del 1 og er straks klar for del 2.

Jeg kunne sikkert fortalt mye mye mer om året som er gått, men dette er i hvert fall hovedtrekkene! Skal prøve å la høre fra meg snart igjen. :)

Felttrening i huset

Trapper kan også brukes!

 

AG-trening med Noma

I går var det den ukentlige treningen med Noma og Fant. Noma har virkelig kommet seg i det siste! Fine fluehunden min.
Hun har fortsatt gjerder på på slalomen. Vi får ikke trent hjemme, for jeg har ikke inngjerdet hage så redd hu stikker av... Fant får jeg derimot trent hjemme, så håper vi får det til etterhvert!

Her er en liten video jeg mekket sammen med Noma og huskyen Orion som klarte seg veldig bra på treningen i går.

6/365



Kickspark-tur, ag.trening + 4/365

Idag tok jeg med meg kicksparken i bilen og kjørte for å teste den i litt løssnø med Noma og Fant. Først suste vi avgårde på veien og så bar det ut i snøen. Det var ca 50 cm med løssnø, men det gikk som bare rakkern!! (Jeg har ski på sparken)

Fant hadde egentlig helt feil sele på seg. Har ikke fått skaffet ordentlig trekksele til han enda, men når jeg har prøvd han med sparken her hjemme har han drevet med alt annet enn trekk for å si det sånn... i dag fikk pipa en helt annen lyd! Og selv om han ikke fikk utnyttet seg maks, så var det sinnsykt moro å stå oppå der med det søteste paret jeg vet om i front. Vel og merke fikk de litt snusing for seg nå og da, men det må de jo lære seg ikke er aktuelt med mindre jeg gir dem lov med tiden. Når de først løp fremover så jobbet de veldig fint!



I går var det agilitytrening. Vi hadde en ganske vanskelig bane og jeg presterte å krasje i Noma opptil flere ganger, men vi løste ut en måte å gjøre det på til slutt. Fant gikk selvfølgelig ikke hele banen, men gjorde en litt enkel sving.

 



 

Så over til 365 dagers fotoprosjektet mitt da... ble selvfølgelig hundebilde i dag også (mest fordi jeg holdt på å glemme hele bildetakinga)

3/365



2/365



1/365 (foto)

Nytt kamera, så tenkte jeg skulle kjøre et 365 prosjekt.

Slalomtrening i hagen

Har endelig fått satt slalomen opp i hagen med gjerder på (beskrevet tidligere i bloggen), men selvfølgelig kom det jo snø snart etterpå. Så lenge det ikke smelter og blir glatt så skal det fortsatt gå bra å trene allikevel.

Fant er bare superflink og vi har allerede fått av to gjerder. Jeg regner med at dette vil ta et par uker med trening, da det er viktig å ikke bruke han opp heller. Blir veldig korte økter et par ganger om dagen.

I går på klubben så trente han vippe og svinger. Begge deler gikk kjempebra. Vippe var bare gøy, og vi slet litt med å få han til å gå av. Skal sies at det var en som holdt igjen vippinga da, så det var ikke så veldig skummelt.




Her ser dere et eksempel på gjerde rundt slalomen

Felttrening i hjemmet

Og nei, da mener jeg ikke feltsøk, men som i kontaktfeltet på felthindrene i agility.

Jeg ønsker å trene to på to av (framlabbene på bakken, bakbeina på felthinderet med andre ord), med venting på felt til frigjøringskommando. Jeg får dermed fordel senere ved at om jeg henger etter, så skal hunden stoppe på feltet uansett. Og jeg kan løpe forbi hunden og stille meg der jeg ønsker for å kunne geleide hunden på best mulig måte videre. Da er jeg også sikret at hunden ikke får feil på feltet ved at den hopper av hinderet for tidlig eller lignende.

Et slikt felt kan trenes nesten hvor som helst og på nesten hva som helst.
Noma trente jeg i trappen i huset. Dette har gjort at hun stopper ganske rett etter at jeg roper "stopp!" og hun sitter og venter etter avgitt "vente"-kommando og venter på "å kom!". Ulempen ved dette var at når jeg skulle føre det over til felthinderet, så skjønte hun ikke helt hvor "nederste trinn" er. Hun kan like gjerne finne på å sette seg ned øverst i mønet avhengig av hvor jeg roper "stopp!", for så å subbe seg nedover fordi jeg peker ned mot bakken. Hun går altså nedover mønet (f.eks.) og setter seg en to-tre ganger før hu sitter på riktig sted. Med litt trening vil nok også dette sitte, og hun gjør i det minste det jeg ber om!


Fant er jeg redd ville blitt frustrert og gått lei om jeg skulle gått for samme metode. Derfor har jeg valgt å finne en plate som jeg kan trene med. Starter litt slakt, for så å heise den platen mer og mer opp i vinkel. Da kan jeg også lage en slags vippe ut av denne!

Jeg kom på at vi hadde noen skapdører nede i kjelleren etter oppussing av soverommet. Disse passer ypperlig! Jeg dekte dem med noe tøy for at de ikke skulle være så glatte. (Noma som er litt mer dreven og tøffere fikk prøve å gå på den før jeg turte å slippe Fant løs).

Fant er et naturtalent. Gikk opp, lot seg stoppe, og ventet tålmodig til jeg ga frigjøringskommando. Hurra! Dette går som en drøm! Jeg ser i hvert fall store fordeler med at vi har en del lydighet inne.



Så nå steker jeg lever på kjøkkenet for å ha den ultimate belønningen til både det ene og det andre. Jeg synes det stinker, men det er verdt det når hundene gjør hva som helst for det. Winnie fikk prøve seg på rundering på mandag, og i morgen skal vi gjøre det igjen. Hun syntes det var kjempegøy å løpe frem og tilbake til disse menneskene i skogen.




Nybegynner Agilitykurs med Fant

I helga har jeg vært på nybegynnerkurs med Fant. Det har vært kjempemorsomt. Han synes alt er kjempemorsomt og blir veldig gira. For en herlig whippetgutt han er!
Og ikke minst så tar han hindrene veldig lett. Jeg vet ikke om det er så mye mer å skrive om dette egentlig. Vi tok et og et hinder og avsluttet med en morsom liten 5-hinders bane helt til slutt. Har en sliten gutt som hviler godt nå. I morgen starter de ukentlige treningene med Noma og han!


God jul alle sammen!

God jul til alle lesere fra oss!



Jeg bruker tiden på å lese i agilitybøker. Skal snart starte å trene med Fant, så greit å få frisket opp litt samt få nye tips.
Jeg gleder meg STORT!

Ny (hunde)bok!

Endelig har mor min skjønt det også! Etter en nesten fire ukers ferie på Hawaii så hadde hun med seg en superspennende bok med til meg i bursdagsgave.


Den heter "Inside of a dog - What dogs see, smell and know" og er en # 1 new york times bestseller skrevet av Alexandra Horowitz.
Beskrivelsen av boka lyder følgende:

The answers will surprise and delight you as Alexandra Horowitz, a cognitive scientist, explains how dogs perceive their daily worlds, each other, and that other quirky animal, the human. Horowitz introduces the reader to dogs' perceptual and cognitive abilities and then draws a picture of what it might be like to be a dog. What's it like to be able to smell not just every bit of open food in the house but also to smell sadness in humans, or even the passage of time? How does a tiny dog manage to play successfully with a Great Dane? What is it like to hear the bodily vibrations of insects or the hum of a fluorescent light? Why must a person on a bicycle be chased? What's it like to use your mouth as a hand? In short, what is it like for a dog to experience life from two feet off the ground, amidst the smells of the sidewalk, gazing at our ankles or knees?

Inside of a Dog explains these things and much more. The answers can be surprising - once we set aside our natural inclination to anthropomorphize dogs. Inside of a Dog also contains up-to-the-minute research - on dogs' detection of disease, the secrets of their tails, and their skill at reading our attention - that Horowitz puts into useful context.

Although not a formal training guide, Inside of a Dog has practical application for dog lovers interested in understanding why their dogs do what they do. With a light touch and the weight of science behind her, Alexandra Horowitz examines the animal we think we know best but may actually understand the least. This book is as close as you can get to knowing about dogs without being a dog yourself.


Trenger jeg å si at jeg gleder meg stort til å hive meg over denne?
Håper den lever opp til forhåpningene!

8 uker igjen!

Hurra!

Idag dumpet nyeste nr av Hundesport i postkassa.
Nå er det bare å vente 8 uker, håpe at ingen sender inn klage, og så er kennelnavnet blitt mitt!

Da må jeg snart snurre meg rundt og se på masse kombinasjoner av whippeter fremover og snakke litt med oppdrettere. Jeg har ikke hastverk vel og merke, et kennelnavn kan stå innaktivt i 10 år. Dvs at jeg bør ha en tispe til innen sånn... tja 7 år?

Jeg bruker tiden på å lese meg opp om genetikk og avl. Det er kjempespennende.

Familietreff!

Idag har Winnie og Fant fått leke med to av Fant sine søsken - en bror og ei søster. Det var kjempekoselig. De løp og løp.
Ble litt for mye for Fant i lengden, og de var temmelig ferdig når vi dro hjem.



Litt planer fremover

For det første - Fant er ett år gammel I DAG! Hipp hurraaaa!



Som tiden flyr. Syntes det virker som om... ja... bare noen få dager siden jeg fikk beskjed om at valpene ble født og at det da var kommet to gutter, noe som ville si at den ene av dem var min. Det endte opp med flere gutter og to jenter... og av dem valgte jeg Fant. En helt fantastisk valp!

Dette året har vi fokusert på lydighet sammen. Vi har gått flere kurs, og har oppnådd klubbmerker i både bronse og sølv i hverdagslydighet.

Vi har dessuten vært på noen utstillinger sammen, men Fant har ikke utviklet seg helt slik jeg hadde håpet, hverken kroppslig eller psykisk (hopper unna dommeren), så jeg tenker vi setter utstilling på hylla for en stund.

Noma fylte 3 år den 19. nov.

Agility har jeg ikke trent siden i sommer, og jeg savner det stort. Noma ble dette halvåret kastrert noe som vil si at hun en stund ble holdt borte fra mye aktivitet, og jeg hadde så mye med å gå lydighetskurs med Fant ved siden av studier og to jobber, så valgte å fokusere på han dette semesteret på grunn av hans unge alder.

Men nå er planene fremover at Fant skal gå nybegynner agilitykurs i starten av januar, og at jeg neste halvår skal gå agilitytrening med både Noma og Fant. Treningene på klubben er nå lagt opp slik at vi betaler en viss sum for et halvår, og så får vi instruktørhjelp slik at det blir som et slags kurs hele året. Dette er helt supert!! Fant har fått prøve seg litt på slalominnlæring i hagen, og testet ut alle hindrene som ung, men noe særlig aktiv trening i sporten er det ikke blitt enda. Dette blir veldig spennende da jeg tror dette er noe han vil like veldig godt.

November!

Hatt det litt gøy i dag på Noma og Fant sin bekostning....




Eksteriør, hvorfor er dette viktig?

Siden jeg om dagen prøver å sette meg inn i nettopp disse temaene da jeg har registrert kennelnavn (under godkjenningsprosess) og jeg etterhvert skal se etter ei tispe å starte eventyret med, så tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om dette.

Før så tenkte jeg som så mange andre at utstillinger bare var en ren skjønnhetskonkurranse og at så mange flere herlige hunder der ute burde fått lov til å være en del av avlen selv om de ikke hadde noen utstillingstitler. Delvis riktig, delvis feil.

Ikke alle hunder trives i ringen. Det kan vi si oss enige om. De kan være vakre og korrekte, men får ikke vist seg fra sin beste side i ringen.

Hvorfor synes jeg da at eksteriørkonkurranser er viktig?
Fordi. Mange rasestandarder legger vekt på sunne trekk ved hundene, selv om også noen usunne trekk på visse raser dessverre også henger igjen.
På whippets så er det fokus på en sunn og funksjonell kropp. De skal være riktig vinklet i benene foran og bak for å kunne strekke ut beina sine godt og bruke minst mulig energi på å gjøre det, de skal ha en god brystkasse som støtter opp frambeina (i tillegg til å romme gode lunger), og de skal ha myke linjer som gjør at de kan bevege seg raskt i tillegg til at de får sitt elegante utseende. Bevegelsene skal være gode og "rene".

Hundene med den mest funksjonelle kroppen er dermed ofte de som gjør det best.

Fant har noen trekk som burde vært bedre. Han er ikke riktig vinklet i frembeina, noe som gir han noe kortere bevegelser. Brystkassen er grunn (bør gå ned til albuene), og frambeina detter mer under han. Krysset (buen bakerst på rumpa) er for bratt, slik at han kanskje belaster hoftene litt mer enn han burde.


Er Fant dermed en stygg hund, bare fordi han ikke gjør det bra på utstillinger? Nei - det synes jeg ikke. Men han er ikke helt korrekt, og blant whippets er konkurransen om å gjøre det bra stor.
Han spretter dessuten unna dommeren, noe som også trekker han ned - noe det skal gjøre. For sky eller agressive hunder... eller også hunder som halter... de skal ikke få best premiering, for de bør kanskje ikke avles på.

Ja, man ser bare en liten del av hunden på utstilling, og jeg skjønner at enkelte har sterke meninger i mot utstillinger. Hunder som har blitt champions og som blir brukt i "hytt og pine" har kanskje sterk PL eller andre fysiske plager som er arvelige, uten at dette trenger å vises frem i ringen. Da mener jeg at det er ikke selve utstillingen man bør skylde på, men faktisk oppdretterene selv. Da er det disse som mangler den kunnskapen de bør ha om hundens fysikk og genetikk.

Oppdrett er et sjansespill. At feilkombinasjoner kan skje må vi alle være åpne for. På dyr som med mennesker kan det skje en "genkrasj" som gir syke avkom selv med friske foreldre, eller en oppdretter kan velge å avle på sin hund som har en mildere fysisk plage i håp om at dette ikke vil gå videre ved å bruke en frisk hund. Kanskje denne hunden faktisk hadde verdens fineste gemytt, og det er nettopp dette oppdretteren ønsker å få videre? Men da bør man kunne stå for sine meninger og være åpen om hvorfor man har valgt å gjøre det slik. Det er ikke alle plager - som f.eks. HD - som er bevist bare å komme fra arvede gener heller.

Om jeg sier at hunder med dårlig premiering ikke bør brukes i avl? Nei. Man må se på hele hunden og velge en make etter den. Har hunden verdens beste personlighet, men kanskje ikke den beste funksjonelle kroppen, men uten sterke arvelige sykdommer, så kan man prøve å finne en make som oppveier for disse feilene. Det er ikke alltid så lett, men er et arbeid som bør gjøres om man virkelig mener at hunden har noe spesielt ved seg som bør gå videre. Det man alltid må huske på er jo at hunder flest er familiehunder. Det viktigste ved siden av en frisk kropp er at de er hyggelige hunder som fungerer i samfunnet.

 

Jeg sier ikke med dette at jeg er noen ekspert - langt derifra. Jeg som så mange andre har mye å lære, men jeg finner disse temaene spennende og interessante.
Jeg kan også anbefale boken "Genetikk, Avl og Oppdrett" fra NKK's nettbutikk. Mye spennende lesning i denne.

Herning 2.-3. November 2013

I helga så var jeg på tur til Danmark med ei Rhodesian Ridgeback oppdretter, hennes yngste tispe, og min Fant.

Fant gjorde det som forventet. Spratt unna dommeren på bordet, satte han på gulvet og der gikk det bedre. Kritikkene lød som følger:

Herning 02.11.2013 - Tanya Ahlman-Stockmari, Finland: "A big male. Strong head. Nice ears. Little bit too much chin, strong neck. Nice front, very strong body. Strong bones. Good feet. Needs more selfconfidence. Needs stronger movement in front ...and rear. I hope, he is not getting bigger and stronger in the future." Very good +3. i klassen

Herning 03.11.2013 - Jarmo Vuorinen, Finland: "Correct proportions. Masculine head and Expression. Long neck. Straight upperarms. Needs still to develop in forechest. Excellent body. Topline is falling Down to the steep croup. Still a bit loose in the front when moving. Needs more selfconfidence." Very Good + 4. i klassen

Alt i alt veldig fornøyd. Det var en stor utstilling og han kom seg i gjennom. Han hadde ikke noe å hente der uansett. :)

Reisefølget våres, de som var grunnen til at vi dro fikk derimot Cert og rec.Cacib på lørdag. Det vil bli gjort om til Cacib da beste tispa allerede var internasjonal champion! Hurra!! Hun ble dansk champion! Kjempemoro!!

Ellers driver vi fortsatt og trener en del lydighet om dagen, og det går stadig fremover. :)

 

 

Tiden flyr... altfor fort!

Guri land og rike som sommeren har flydd avgårde!
Jeg har vært  elendig på å oppdatere bloggen. Litt med vilje. Har hatt så mye annet å tenke på, og vært mye jobbing, så da har ikke akkurat bloggingen kommet først.

For å få med litt korte oppdateringer har jeg nå både kickbike og kickspark... yeee!
Fant er rukket å bli 9 mnd og hele 18,5 kg... noe jeg fortsatt ikke forstår, noe av det... det er over et år siden jeg "bestilte" han nå!
Jeg har sendt inn kennelnavnssøknad og leser genetikk, avl og oppdrett boken fra NKK. Og så får vi bare se hva fremtiden vil bringe etterhvert
Fant og jeg har fått klubben sitt bronsemerke i hverdagslydighet (det var lett og ta, så skal ikke skryte for mye)
Noma skal snart kastreres, noe jeg forsåvidt gruer meg til
Og Winnie har hatt sin første skjulte løpetid... den sniken. Heldigvis har Fant virket for ung til å skjønne noe, så har gått bra!

Dette halvåret går Noma sin agilitytrening i krasj med Fant sitt ferdighetsmerkekurs, så ser ut til at vi får oss en ufrivillig pause fra agilitybanen. Men håper selvfølgelig på å være tilbake igjen etter en stund. I mens koser Fant og jeg oss med å leke med innlæring av slalom i hagen ved hjelp av 2x2 metoden. Kanskje han også får gå et agilitykurs etterhvert. Trur han hadde elsket det!

 

Noe dere lurer på sånn bortsett fra dette?

Det finnes nok av nedturer i bikkjeverden også...

Hallo folkens.

Det blir sjeldnere og sjeldnere at jeg blogger. Da jeg fikk Fant så tenkte jeg at nå ville jeg igjen få masse å blogge om! Men saken er at det skjer så mye om dagen. Både med hund og annet.

Jeg har hatt en liten knekk også, og vurdert om det i det hele tatt er vits i å blogge mer. Noma er ikke den agilityhunden jeg håpet på, og det ser ut til at vi aldri kan konkurrere (siden hun lett lar seg distrahere av omgivelser, og jeg er redd hun stikker bort til en hund fra banen for å bråke). Winnie er jo bare kosehunden som jeg av og til går spor med... og nå ser det ut til at Fant ikke er den utstillingshunden jeg håpet på. Og det ikke pga utseendet, men pga det mentale. Han liker ikke menn, generelt noe skeptisk og pysete. Og jeg vet ikke om jeg vil at han skal ha valper (noe jeg håpet tidligere). Jeg er sikker på at ringtrening kan vi jobbe med, og jeg vil få han tryggere. Men han er den eneste i kullet sitt som har denne mentaliteten, så spørs om han har fått noen dårlig genutslag eller hvem vet hva...

Men vi har jo gjort mye ting! Fant får fantatsisk kritikk i ringen, og gjør det bra når han ikke er så skvetten, Noma er blitt så mye finere på agilitybanen nå og særlig mer fokusert etter at jeg har startet å trene bare litt mer "på plass" og "sitt" og "bli" med henne.
Winnie har gått sitt aller første blodspor, og det syntes hun var så kult at hun skalv. Og Fant har også gått sine første bruksspor, noe han forøvrig ikke gikk, men løp og hoppet. Han fant derimot slutten, så tror han har godt potensiale her.

Fant har også vært på rettbanetrening - noe som gikk bra - og jeg har blitt kjent med ei som har tre etnahunder. Yngste tispa hennes er 9 måneder, så Fant får nok en super venn i henne.

Er på tredje lydighetskurs med Fant nå, så også der går det fremover.

Gjør oss klare til nok et valpeshow

Bilen og veska er pakka. Nå venter jeg bare at venninna mi skal dukke opp og klokka blir mye nok til at vi kan dra. Nok et valpeshow venter. Denne gangen på årets myndespesial. Jeg er veldig spent på kritikkene, for nå synes jeg at Fant har blitt veldig langbeint og har litt lite bryst. Det er hele 8 whippetvalper som skal stille. 3 eller 4 hanner og 4 eller 5 tisper etter det jeg vet. 4 av de 8 valpene er fra kullet Fant kommer fra. Dette vil jo si at konkurransen blir litt mer reell i forhold til hva den vil blir når de skal starte å stille i klassene!

Fant sin vekt har stagnert i det siste, og det er jeg veldig fornøyd med. Han veier allerede 14,2 kg - noe som er en passelig vekt på en fullvoksen whippettispe (da nærmer de seg litt store). Han blir snart 6 mnd, men som fullvoksen så håper jeg han ikke blir mer enn 18 kg tung. Da vil han være en stor gutt.

Vi skal dessuten møte pappaen hans. Det gleder jeg meg sånn til! Se personlighet, utseendet og størrelsen. Jeg har, som dere skjønner, ikke møtt han. Dette fordi jeg kjente oppdretteren til Fant litt fra før av, så jeg stolte på at hun valgte ut en grei hann. Men jeg har jo lenge lurt på hvordan han ser ut og hvordan han er. Jeg har sett bilde, men det er liksom ikke det samme.

Uansett... ønsk oss lykke til! Jeg vil komme tilbake med resultatene.

Utstilling Letohallen 27./28. april

Forrige helg var jeg på aller første utstilling/valpeshow med Fant. Denne var i Letohallen.

Jeg var veldig spent på hvordan han kom til å reagere, men det gikk som en drøm. Han gikk inn i hallen som om han hadde vært der hundrevis av ganger før, og at menn er skumle forsvant visst i mengden av inntrykk. Han kunne også bare legge seg rett ned på gulvet for å slappe av.

Jeg har tidenes herligste valp!!

Og FOR en utstilling det ble. Søsteren min fikk BIR på sin shiba på lørdagen, og samme dag fikk ei anna jeg kjenner siste Cert for å få championat på tispa si, og Fant selv ble BIR-valp BIG-4-valp. Han konkurrerte da mot søsteren og broren sin.
Dagen etter ble Fant BIM. Søsteren ble BIR og jeg var veldig glad for det, for Fant var sliten etter den lange lørdagen. Hun konkurrerte jo også mot en litt eldre tispevalp, så var veldig moromt at dommeren tydelig likte typen til Fant og søsteren hans. Etter det jeg skjønte, så ble ikke Fant BIR hovedsaklig pga størrelsen hans, da han er veldig høy for alderen. Ellers er jo han og søsteren veldig, veldig like.

 

Livet er for kort!!

Off... det er så mange hunder jeg kunne tenkt meg! Jeg vil gjerne adoptere enn tidl. racehound, jeg vil ha ungarsk mynde, jeg vil ha weimaraner, basenji, storpuddel... jeg vil ha importert en whippet fra canada for turen sin del og en fra cape town fordi jeg har funnet en oppdretter der som jeg liker veldig godt!

Jeg vil ha tonnevis av erfaring, og jeg vil ha kunnet konkurrert i agility.

Jeg bare håper at livet er snill med meg og at jeg får oppleve det meste. Hele livet mitt dreier seg om hund nå, og jeg elsker det. Jeg håper også at jeg klarer studiene slik at jeg snart får meg en jobb igjen, som gjør det enda mer mulig å følge drømmene. Hvem vet... kanskje jeg en dag får tid til å ha 4 hunder av gangen! Lov å drømme.

For en dag!

Dagen i går... jeg kom hjem fra skolen kl 15, og tok meg et lite pust i bakken før jeg tok Noma og Fant ut på terrassen og trente litt lydighet med dem. Jeg mistet kongen til Fant under terrassen, så tok Noma i bånd og slapp alle hundene ut på terrassen sammen. Plutselig så smalt Winnie og Noma sammen litt før kl 17. Og det ble mye sterkere kamp mellom dem enn det før har vært. Det var jo sikkert pga båndet som Noma var i. Noma tok litt for hardt i for Winnies sarte whippethud, og jeg så allerede før vi fikk skilt dem at her måtte vi til dyrlegen. Selve skillinga var ikke bare bare, for Fant måtte jo også holdes unna.
Winnie fikk "øreflippen" sin delt i to, hadde to store to høl i bakhuet og et par andre småsmår i ansiktet. Hun fikk også klor og blåmerke på bryst. Jeg ringte dyrlegen med en gang, og fikk tak i ei som kunne se på henne. Viste seg at at også et par av de mindre sårene trengte å sys, så nå er hun full av sting og går med lampeskjerm. Hu skal gå på antibiotika og smertestillende noen dager fremover, men er snart oppe og går igjen! Jentene ser ut til å være venner igjen, men jeg holder dem adskilt så lenge Winnie må gå med skjerm. Kl 19.30 var jeg ferdig hos dyrlegen og kl 20 skulle jeg være på siste opplæring i kennelen, så det var bare å dra direkte dit. Jeg hadde ikke spist på flere timer og var fortsatt litt satt ut etter hendelsen... var bare tre hunder i kennelen, så vi var ferdige med kveldsstellet på ca 30 min. Da jeg ventet på å bli hentet gikk det to rådyr over veien ikke mange meterene foran meg, og jeg fikk litt mer ro over meg... Sov på sofaen med W'en min i natt, og har bare kost meg med bikkjene i dag.

Utstillingstrening av Fant

Fant skal stilles i slutten av måneden, så nå har jeg startet med "hardtrening" på det å løpe i ring og å bli oppstilt på bakken. Siden vi har gått valpekurs, har han dessverre fått en lei tendens til å sette seg dersom jeg fører hånden for høyt eller blir passiv.

Denne videoen fra i går er tatt over flere økter og timer. Husk at dere ikke må trene for lenge slik at hunden blir lei. Dere kjenner forhåpentlig deres egen hund godt nok til å vite når dette punktet nås. Jeg har en lei tendens til å holde på for lenge, men allikevel hadde vi en ganske klar fremgang mellom hver økt!

Om dere dessuten "titter litt rundt" i videoen vil dere oppdage at Fluffy - den tricolor katta - sin pels kommer litt i veien for kameraet og at Noma dukker opp i døra i bakgrunnen... haha - jeg lever i en dyrehage! Den svarte katten som gjerne ville ha kokt skinke er en frøken med navnet Zoid.

 

Agilitytrening i nye omgivelser!

I dag dro jeg til ei venninne som heter Emma, og hadde med meg Noma og div agilityting som jeg har. Siden treningene i klubben nå kun vil gå på tirdager (går også på lørdager i vinterhalvåret), og nå med instruktør og forskjellige baner... OG vi trenger å trene på slalom med hundene våres MYE oftere enn en gang i måneden eller sjeldenere for å få det til å sitte. Emma har kjøpt gjerder til slalomen, mens jeg har slalompinnene, så vi syntes det var greit å prøve å trene mer sammen.

Noma hadde veldig godt av å trene på et nytt og fremmed sted! I starten hadde jeg lite kontakt med henne, og hu stakk av et par ganger. Heldigvis ikke langt, hu pleier jo ikke å løpe fra meg med vilje, det synes hun er skummelt, men det bare var så mange lukter hu måtte undersøke der! Og særlig uthuset var interessant. Den tredje og siste runden jeg fikk tatt med henne var derimot bra, og hun holdt fokus. Men hun var kjempesliten etterpå. Gleder meg til å trene mer hos Emma! Jeg lot nemlig slalomen stå igjen der til videre treninger... hehe...

Fant sin utvikling (youtube)

I dag er Fant 19 uker, og her er bildene jeg har tatt fra uke til uke (bortsett i fra uke 11, for da var han karperygget og ikke noe å vise frem... kvaliteten på oppstillingen ellers er så som så)

 

Les mer i arkivet » Januar 2015 » Februar 2014 » Januar 2014
hits PitaPata Dog tickers PitaPata Dog tickers PitaPata Dog tickers